Add parallel Print Page Options

141 En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!

La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!

Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!

Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!

La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.

Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.

Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.

For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!

Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!

10 La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!

'Salmenes 141 ' not found for the version: En Levende Bok.

Psalm 141

A psalm of David.

I call to you, Lord, come quickly(A) to me;
    hear me(B) when I call to you.
May my prayer be set before you like incense;(C)
    may the lifting up of my hands(D) be like the evening sacrifice.(E)

Set a guard over my mouth,(F) Lord;
    keep watch over the door of my lips.(G)
Do not let my heart(H) be drawn to what is evil
    so that I take part in wicked deeds(I)
along with those who are evildoers;
    do not let me eat their delicacies.(J)

Let a righteous man strike me—that is a kindness;
    let him rebuke me(K)—that is oil on my head.(L)
My head will not refuse it,
    for my prayer will still be against the deeds of evildoers.

Their rulers will be thrown down from the cliffs,(M)
    and the wicked will learn that my words were well spoken.
They will say, “As one plows(N) and breaks up the earth,(O)
    so our bones have been scattered at the mouth(P) of the grave.”

But my eyes are fixed(Q) on you, Sovereign Lord;
    in you I take refuge(R)—do not give me over to death.
Keep me safe(S) from the traps set by evildoers,(T)
    from the snares(U) they have laid for me.
10 Let the wicked fall(V) into their own nets,
    while I pass by in safety.(W)