7 En sjiggajon^[a] av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord.

² Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,

³ forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!

⁴ Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,

⁵ dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,

⁶ så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære^[b] i støvet. Sela.

⁷ Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.

⁸ Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!

⁹ Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!

¹⁰ La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.

¹¹ Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.

¹² Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.

¹³ Dersom han^[c] ikke vender om, så hvesser han^[d] sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig

¹⁴ og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.

¹⁵ Se, han^[e] er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn.

¹⁶ En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.

¹⁷ Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.

¹⁸ Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.